Nå har sommeren også vist seg i Skåbu. Lam og sauer går i fjellet, trærne har fått blader, gresset og blomstene får ikke lenger veikanten til å se så trist ut men fargerik. Dyra her er også glade for at sommeren er kommet: sauene trenger ikke lengre å gå rundt å bære på 2-3 lam, hestene har også fått nye ting å tenke på med føll som ikke går lengre en halvannen meter fra «Merra». Og mens dyra går rundt og beiter gjør hele bygda seg klare for hesteslipp.

Lørdag morgen er det full fest i Sikkilsdalen, ryttere, heste-elskere, turister og nesten alle innenfor Oppland fylke samlet for å oppleve ett av sommerens høydepunkter. Ca 50 hopper skal slippes opp i fjellet sammen med 3 unge hingster.

Hoppene blir delt inn i tre ulike grupper: travhester inne på Bristol, Dølahester på Prinsehamna og flere Dølahester på selve setra. Det er bønder med hopper som kommer hit hver sommer for at hestene deres skal bli drektige og få en fin sommer oppe i fjellet. Dette har vært tradisjon siden svensken Johan Lindeqvist oppdaget Sikkilsdalen, som var så frodig med en oppsiktsvekkende høy temperatur, nemlig så høy som 11,6 grader i juni. Han ville starte avlssenter for hest her. I 1868 sikret Lindeqvist seg Sikkilsdalen, han startet avlssenter og med både gode somre hvor hestene trivdes og fikk nye føll, men også dårlige somre hvor alle føllene døde. Nå i 2016 er hesteslippet fremdeles populært, mange kommer som turister for å se denne begivenheten.

Etter en liten stund med venting har alle hoppene kommet og hingsten tar seg en tur rundt for å betrakte sine kvinner. Alle eierne slipper merrene samtidig og jakten er i gang. Denne hingsten var bare tre år så han var veldig ivrig. Alle merrene sprang rundt for ikke å bli fanget av den store hingsten. Etter en stund fikk han tak i en av de. Slik skulle sommeren være for hestene, gå rundt her oppe, kose seg og antageligvis også bli drektige.

Vi fikk se to slike forestillinger, vi spiste is og klappet kaniner så etter en hel dag blant hester dro vi hjem igjen hvor det var flere hester og føll på nabogården. Sånn er det her i bygda, mange bor på gård og har en eller annen form for husdyr. Du vet aldri når veien er sperret av sauer på vei opp i skauen eller om du i dag treffer på ei ku på stien.

Hilsen Frøy.